I en livskrise fulgte jeg en venninnes råd om å snakke med min engel. Det hjalp underlig nok å forestille seg disse usynlige vesener. Uten kunstnerisk erfaring med imaginære skikkelser gjorde jeg et forsøk på å anskueliggjøre dem utenom tradisjonelle fremstillinger eller klisjéer. Ved hjelp av sjablonger oppsto figurer med silhuettlignende omriss.

I monotypier ble de til «svarte flammer» i et udefinert rom (collage). De «svarte flammenes» utstrekning mot himmelen må ha skjedd ubevisst mens jeg samtidig slet med en langvarig betennelse i skulderen og ikke kunne løfte armen i det hele tatt, dog englene gjorde det isteden for meg.

I andre englebilder fikk de mer konkrete menneskelige trekk og latente funksjoner som varsler eller beskytter.

Paintings of angels.