Den siste tiden har landskapsmotivene kommet i en ny fase, fra å ha vært helt naturalistiske til å bli gradvis mer abstrakte. Tildels på grunn av nye tegneforsøk med oljekritt, tusj og visklær. Over utviskete partier legger jeg nye lag som jeg bearbeide videre gjentatte ganger. Slik får bildene en fortettet, ugjennomtrengelig, vibrerende struktur, danner «ukjent land» mellom et nonfigurativt og realistiskt uttrykk: «Terra incognita».
Det utfordrer fantasien min og krever en ny ferdighet i omgang med uvant materiale og ukjente former.
Paintings of abstract landscapes «Terra Incognita», 2016.